Areal Av Norge

Oppland har mest fritidsbebyggelse med om lag 52 kvadratkilometer, etterfulgt av Buskerud som har 47. Skog, fjell og vidde dominerer I de ubebygde områdene er det åpen fastmark og skog som dominerer. Åpen fastmark utgjorde 38 prosent, eller 122 000 kvadratkilometer, av det totale landarealet. Skog utgjør 37 prosent, eller 121 000 kvadratkilometer. Jordbruk legger beslag på i overkant av 3 prosent, eller 11 000 kvadratkilometer. Fysisk nedbygd areal øker Arealet som er fysisk dekket av bygninger er 527 kvadratkilometer. Arealet har økt med 37 kvadratkilometer siden 2011, det vil si en økning på litt over 9 kvadratkilometer i året. Areal som er dekket av vegbane (ikke medregnet vegskulder, grøfter og utfyllinger) utgjør cirka 1 160 kvadratkilometer. For veger er tidligere årganger ikke direkte sammenlignbare fordi kartgrunnlagene har gjennomgått oppdateringer siden 2011.

Broca areal

38, 9 prosent av Norge er dekket av skog. Hedmark er landets største skogfylke. Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell. Galdhøpiggen og Styggebrean sett fra Skautflyi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007. Norge ligger på den vestlige og nordlige del av Skandinaviske halvøy. Landet grenser i øst mot Sverige, Finland og Russland. I nord, vest og sør er Norge omgitt av hav: Barentshavet i nordøst, Norskehavet i nordvest, Nordsjøen i vest og sørvest og Skagerrak i sørøst. I tillegg omfatter Norge øygruppen Svalbard og Jan Mayen i det nordlige Atlanterhavet samt tre biland: Bouvetøya i det sørlige Atlanterhavet og Peter I Øy og Dronning Maud Land i Antarktis. Landet er langt og smalt, med en svært lang kystlinje. Fastlands-Norge Fastlands-Norge ligger mellom Kinnarodden i Troms og Finnmark i nord, som også er det nordligste punktet på det europeiske fastlandet, og Lindesnes i Agder i sør, og strekker seg fra Vardetangen på Lindåshalvøya i Vestland i vest til Kibergneset i Troms og Finnmark i øst.

Radon er en luktfri og usynlig radioaktiv gass som knyttes til økt risiko for lungekreft. De nye radonkartene sier noe om sannsynligheten for at hus i området har høyere verdier av radongass enn anbefalt. Så mye som 20 prosent av tettbygd areal i Norge ligger i områder definert som usikker aktsomhet for radon. I disse områdene ligger det over 290 000 bolighus. – Jeg tror mengden folk og hus i områder med høy radonfare vil øke når vi får nok data til å lage bedre kart, sier geolog Guri Ganerød i NGU til NRK. Hun har vært med på å utvikle kartene og ble selv litt overrasket over at det manglet informasjon for så store områder. Områdene som er definert med usikker radonaktsomhet skyldes i hovedsak at fagfolkene ikke har data fra nok målinger gjort inne i hus. – Folk holder igjen i frykt for boligverdi og personvern NGU og Statens strålevern skulle ønske de hadde et bedre grunnlag med flere målinger slik at færre steder på kartet ble farget grå, og definert som usikre. Guri Ganerød i NGU sier at de ikke kan lage fullgode kart før de får bedre informasjon fra en del steder.

*** Annet areal er først og fremst arealer over tregrensen Fordeling av arealet etter høyde over havet 0 – 299 meter over havet 31, 7 300 – 599 meter over havet 28, 7 600 – 899 meter over havet 19, 5 Over 900 meter over havet 20, 1 Vann- og landformer Høyeste fjell Galdhøpiggen 2 469 moh. Lengste elv Glomma 619 km Største innsjø Mjøsa 369 km 2 Dypeste innsjø Hornindalsvatnet 514 m Største øy * Hinnøya 2 205 Største bre * Jostedalsbreen 486 Høyeste foss** Kjelfossen i Aurland 840 Lengste fjord Sognefjorden 205 Dypeste fjord 1 303 muh. * Utenom Svalbard. Største øy på Svalbard er Spitsbergen, 37 814 km 2. Største bre på Svalbard er Austfonna på Nordaustlandet med 8120 km 2. ** Samlet fall i fossen. Høyest loddrette fossefall i Norge er rundt 300 meter, noe en finner blant annet i Tyssestrengene og Ringedalsfossen i Odda og Mongefossen i Rauma som alle er regulerte. Høyeste, uregulerte loddrette fall er Dei sju systrene ved Geirangerfjorden i Stranda og Skytjefossen i Eidfjord, begge rundt 300 meter høye, samt Vettisfossen i Årdal med 275 meter.

Kulturdepartementets register for idrettsanlegg (KRISS): Registeret inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge med navn, fylke, kommune, anleggskategori, anleggsklasse etc. Anleggene er stedfestet med koordinater. Primærdata Kystkontur: Kystkontur er grense mellom land og sjø, definert som midlere høyvannslinje. Primærdata kystkontur har Kartverket satt sammen av data blant annet fra FKB og Statens kartverk Sjø. Alle tilgjengelige datakilder er sammenlignet med ortofoto som bakgrunn, og kystkonturen med best kvalitet er valgt ut og sammenstilt til Primærdata kystkontur. Stamnetthavner fra Kystverket Automatic Identification System (AIS): Automatisk sporingssystem for skip. Inneholder blant annet informasjon om type skip, posisjon og hastighet. Administrert av kystverket. Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata, levert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Teknisk situasjon: Vektordatasett for Svalbard med bebyggelseselementer som bygninger, veier og anlegg.

  1. Hurliman areal
  2. Areal records
  3. Areal av norge
  4. Areal analysis

Areal flood

Omtrent 5 450 kvadratkilometer, eller nesten 2 prosent, av Norges landareal er bebygd. Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har størst andel bebygd areal. Av det bebygde arealet er det veg som utgjør mest. En beregning av arealbruk og arealressurser, basert på de nyeste datasett som er tilgjengelige, viser at det er vegareal som dominerer med 39 prosent av det bebygde arealet. Det er rundt 2 100 kvadratkilometer vegareal i Norge, og dette tilsvarer nesten arealet til Vestfold fylke. Boligbebyggelse utgjør 23 prosent av det bebygde arealet, mens fritidsbebyggelse dekker 8 prosent. Høyest andel bebygd areal i Oslo Hedmark er det fylket som har mest bebygd areal, mens Oslo har minst. Mye vegareal og landbruksbebyggelse gjør at Hedmark topper lista. Av det totale arealet i fylket har imidlertid Oslo høyest andel bebygd areal. Akershus og Hordaland har klart mest boligareal med henholdsvis 135 og 116 kvadratkilometer. Sogn og Fjordane og Finnmark har minst boligareal, med henholdsvis 29 og 24 kvadratkilometer.

Fakta » Offisielt navn: Kongeriket Norge Hovedstad: Oslo Innbyggertall: 5 334 762 (01. 04. 2019) Areal (km²): 385 199 Nasjonaldag: 17. mai (grunnlovsdag) Valuta: Norske kroner (NOK) (1 kr... Prisnivå » Norge har et av Europas høyeste prisnivå for varer og tjenester til personlig forbruk. I 2018 lå prisnivået på 55 prosent over gjennomsnittet i EU. Norges historie » Noen viktige momenter i norsk historie Tidlig historie Mesteparten av Skandinavia har vært dekket av is minst tre ganger, og den siste isen smeltet for om lag 14 000 år siden. De første spo... Arbeidskultur » Den norske arbeidskulturen kjennetegnes av en flat organisatorisk struktur der de ansatte har relativt stor innflytelse. For en nykommer kan det være vanskelig å skille sjefen fra de andre ansatte....

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata. Matrikkelen: Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen. Avgrensing av eiendommene er hentet fra Matrikkelkartet, som viser det grafiske bildet av den enkelte grunneiendom. Arealressurs kartdata (AR-STAT): AR-STAT er en heldekkende arealressurskartlegging utarbeidet av NIBIO (tidligere Norsk institutt for skog og landskap) basert på data fra AR5 og AR50 som bygger på markslag i Økonomisk kartverk, topografisk norgeskart N50, og satellittbildetolking av snaumark AR-fjell. Innen de bebygde områdene er det i parksis AR5 som brukes. Veidatabase (vbase): Vbase fra Statensvegvesen er en landsdekkende digital veidatabase. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 meter i veikategoriene Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier.

- I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet, sier Yngve Rekdal. Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere tresetting og mindre lys og varme ned i undervegetasjonen. På den beste marka vil urter og bregner komme inn og skygge ut graset. - Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert på store arealer. Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer han. I dag blir omlag 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40% av landarealet som sitt driftsareal. - Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre arealinteresser, sier Yngve Rekdal i NIBIO, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt.